USA - konkurs?

[Corleone]

En relevant digresjon til USA problematikken finner vi i vårt eget oljefond. Jeg velger å kalle det oljefondet, selv om politikere har døpt det om til statens pensjonsfond.

Her er en artikkel fra magasinet i dagbladet:

FØR, i riktig gamle dager, svingte oljeprisen mellom 10 og 30 dollar fatet. Den svingte såpass mye, at forstandige økonomer i Finansdepartementet passet på ikke å ta for hardt i når de laget sine prognoser, som ble trykket i budsjettforslag og langtidsprogrammer. I Bondevik-regjeringens perspektivmelding fra 2004 anslo man oljeprisen til 25 dollar fatet. I det siste har oljeprisen vært tre ganger så høy, og økonomer snakker oftere om mulighetene for en pris på 100 dollar enn om en pris på 50 dollar. Også Finansdepartementet har forlatt sine mest pessimistiske anslag. I revidert nasjonalbudsjett for 2006 legger regjeringen til grunn en oljepris på 420 kroner som tilsvarer ca. 65 dollar fatet. Der blir oljeformuen anslått til like under 3000 milliarder kroner allerede i 2010, omtrent dobbelt så stor som den er nå. Hva den vil være i 2050 med en oljepris som dagens har jeg ikke sett noen beregninger på. I en fotnote i en artikkel av økonomene Erling Holmøy og Kim Massey Heide i Statistisk sentralbyrå er den løpende verdien av oljefondet beregnet til 9990 milliarder kroner i 2050 ved en realpris på 25 dollar fatet. Dersom realprisen er 50 dollar er summen 25 804 milliarder kroner. Andre regnekyndige har overfor meg anslått at den med konstant oljepris på 75 dollar fatet vil være ca. 42 000 milliarder kroner i 2050, vel å merke i 2050-valør. Hvis vi regner det om til dagens pengeverdi vil fondet bli på mellom 9 000 og 14 000 milliarder 2006-kroner. Uansett er det mye penger. Og hva kan vi få for det?

RENT TEORETISK kunne vi kanskje fått beholde folketrygden slik den er. Vi har hele tida blitt forklart at oljeformuen bare vil være en brøkdel av statens pensjonsforpliktelser i 2050. Men 14 000 milliarder 2006-kroner er langt mer enn de 3000 milliarder 2004-kroner Pensjonskommisjonen så for seg. Det er også langt mer enn regjeringen har villet se for seg. Mens oljefondet i dag er omtrent like stort som bruttonasjonalproduktet, vil det i 2050 kunne være 4 ganger BNP. Og da er det ikke først og fremst pengene det står på.

DETTE ER SELVSAGT en lek med tall, basert på gitte, men hypotetiske forutsetninger. Avsløringene av terrorplaner i London førte for eksempel til et fall på flere dollar fatet i oljeprisen. Utviklingen av andre energiformer, og biler som går på annet drivstoff, kan påvirke oljeprisen. Fredeligere tilstander i Midtøsten likeså. Men det er ikke jeg som begynte med å regne ut virkeligheten om 50 år og ha utregningene som premiss for utforming av politikk nå. Det var heller ikke Holmøy og Heidei SSB. Og heller ikke LOs sjeføkonom Stein Reegård, som stilte store spørsmål ved beregningene i daværende finansminister Per-Kristian Foss' perspektivmelding. Det er Finansdepartementet og de sittende regjeringer siden Stoltenberg I som har sett nødvendigheten av å skue inn i framtida, for å se hva som er nødvendig å gjøre nå. Pensjonsreformen er et produkt av regnestykker og prognoser, hvor man har operert med flere ukjente. Alderssammensetningen i befolkningen i 2050 er det lettere å ha sikre spådommer om enn utviklingen i oljeprisen. Vi blir flere pensjonister og færre yrkesaktive. Men at oljefondet, som nå heter Statens pensjonsfond Utland, langt fra vil kunne dekke økte pensjonsutgifter er i hvert fall ikke sikker viten. Reegård sier til meg, når jeg forelegger ham beregningene, at det er like sannsynlig at oljefondet i 2050 er på 30 000 milliarder 2006-kroner som 3 000, som altså var Pensjonskommisjonens anslag.

DERFOR BØR regjeringen legge vekt på andre argumenter når den i høst legger fram nye forslag for Stortinget om den konkrete utformingen av pensjonsreformen. Uansett størrelsen på oljefondet vil det være behov for arbeidskraft. Med altfor stor knapphet vil hele økonomien gå i stå. Men det er også klart at et nærmest ufattelig stort oljefond vil skape uløselige problemer for et demokrati, hvor det alltid vil være populister som vil utnytte vår uforstand. Også handlingsregelen, som får internasjonalt skryt, og som statsminister Jens Stoltenberg beskriver som «ubeskrivelig vakker», kan bli uhåndterlig når 4 prosent avkastning skal beregnes av et fond på 14 000 milliarder kroner. Det blir nesten et helt statsbudsjett. Og hvem vil betale skatt da?

[Bizminizer]

vi kan pensjonere hele norge og leve på rentene
_________________
Lær hvordan du utnytter dagens økonomi til din fordel

[Corleone]

Det er akkurat derfor et KRAKK kommer så uventet på folk flest.

Hvis du ser på verden som ett stort aksjeselskap med masse datterselskaper og avdelinger, så vil man snart forstå...

USA har hatt rollen som moderselskapet i konsernet, og alle andre land er i realiteten franchisetakere til USA, når USA går nedenom og hjem, så er det datterselskapene som må betale for gildet.... eller USA's kreditorer som også er datterselskap/franschisetaker...

Man kan på mange måter si at den som leder USA leder hele verden, men spørsmålet mitt er hvem leder lederen av USA, hvilken organisasjon eller enkeltpersoner står bak?

Follow the money...

LO betaler for sosialisme i Norge gjennom å betale valgkamper for de lederne LO ønsker skal gjennomføre LO's politikk i regjering/storting.

NHO betaler for kapitalisme i Norge gjennom å betale valgkamper for de lederne NHO ønsker skal gjennomføre NHO's politikk i regjering/storting.

Det er ganske gjennomsiktig, fordi på den rødgrønne siden er det arbeiderne som er representert gjennom LO og som har betalt for den regjeringen vi nå har.

I den forrige regjeringen er det NHO som stod bak, dette er helt greie ting, et gjennomsiktig demokrati som (ikke) fungerer greit.

Hvem betalte for Bush sin valgkamp?
og hva ønsker de å få igjen for pengene de har investert?
Og hva skal George W. Bush gjøre når han går av som president?

Hvorfor lever Bin Laden fremdeles?

Har krigen virkelig kostet så mye som de har kommet ut med offisielt? eller er pengene forsvunnet til Bush' investorene?

Det var jo ikke veldig mye makt de måtte bruke for å ta over Irak... Og 100.000 soldater koster ikke mer enn 240 milliarder kroner for 6 år....

Alikevel har de lagt på to ekstra nuller på krigsgjelden sin... Samtidig som de eksporterer våpen til resten av verden og har inntekter på det...

Jeg tror det finnes store mørketall som er hemmeligholdt i USA gjelden.

[horseman]

Har lest om noe tilsvarende i en eller annen bok. Var et referat fra kongressen i usa for noen tiår siden der en senator sto å erklærte USA for insolvent. Når jeg tenker etter har jeg jaggu en film om det, Federal Reserve og IRS i USA. Sjokkernede greier egentlig. Økonomien i USA er nok mer sårbar enn man tror ja...

[Bizminizer]

Var det noen som så budsjettet mr bushman la frem?

måtte le godt da han så inn i skjermen med de glupe øya sine og sa at denne blekka vil føre regnskapet i balanse innen 5 år.
_________________
Lær hvordan du utnytter dagens økonomi til din fordel

[Corleone]

Og nå ropes det høyt om det på toppen også

Frykter 30 dollar fatet

Hvor dypt synker oljeprisen ved et eventuelt tilbakefall i amerikansk økonomi?
Einar Takla Skriv ut

En amerikansk oljeanalytiker frykter at de siste ukers børsuro kan være begynnelsen på en resesjon i den amerikanske økonomien.

- Det ser ut som regnskapets time kommer før enn vi aner, skriver oljeanalytiker Peter Beutel i en oppdatering fra Cameron Hanover onsdag. Analysebyrået sender daglig ut en rapport til amerikanske bedrifter om utviklingen i energimarkedene.

Frykter konsekvensene
Nå er Beutel er redd for at en amerikansk resesjon vil føre til at oljeprisen følger med børsene nedover.

"- Jeg ville heller snudd litt på flisen. Hadde det ikke vært for bekymring for det amerikanske aksjemarkedet så hadde oljeprisen vært mellom 65 og 70 dollar fatet."

Amerikanske aksjemarkeder fikk seg en real trøkk tidligere i uken etter bekymring om at markedet for boliglån til kunder med lav kredittverdighet, såkalte subprime-lån, er i ferd med å kollapse.

USAs nest største långiver til subprime-kunder, New Century Financial, har mistet tilgang på lån fra sine lånegivere og blitt tatt av børsen i New York. Flere mindre selskaper i subprime-sektoren er allerede konkurs. Mange frykter at de råtne boliglånene kan få vidtrekkende konsekvenser for de mange selskapene på Wall Street som har gitt lån til finansinstitusjonene i subprime-sektoren.

Dessuten har bekymring etter aksjefall i Kina og økt frykt for en resesjon i amerikansk økonomi skapt uro i verdens aksjemarkeder.

- Dersom aksjeprisene fortsetter å falle og vi får en resesjon vil det få en veldig bearish innvirkning på oljeprisen, skriver Beutel.

Et signal om resesjon
Han har i lang tid forespeilet en markert nedgang i oljeprisene når veksten i verdensøkonomien bremser opp og nye oljeleveranser gjør seg gjeldende i markedet. Tidligere har han antydet fall ned mot 30 dollar fatet og - kanskje enda lavere.

Beutels spådommer kan bli en realitet et par år før han egentlig hadde vente:

- En ny og lavere trend i aksjemarkedet kan være et signal om at resesjonen kan komme i nær fremtid, skrev Beutel torsdag.

Tilstramming i markedet
Oljeanalytiker Øyvind Munthe-Kaas i Wilhelmsen Bunkers tror ikke på like dramatiske fall i oljeprisen ved en eventuell resesjon, og peker på at forhold i oljemarkedet er med på å trekke i motsatt retning.

- Grunnen til at markedet har vært såpass flatt de siste ukene at bekymringen for aksjemarkedet har veiet opp for tilstrammingen i de fundamentale forholdene i oljemarkedet. Jeg har vondt for å se en snarlig nedgang i oljeforbruket. Markedet er såpass robust og fundamentalt med vekst i Midt-Østen og Asia, soilid i USA. Til tross for at de økonomiske tallene i USA ikke er kjempebra er lønningene opp og arbeidsmarkedet relativt stramt. Og med globaliseringen er det fortsatt et stort transportbehov i verden, sier Munthe-Kaas til dn.no.

- Jeg ville heller snudd litt på flisen. Hadde det ikke vært for bekymring for det amerikanske aksjemarkedet så hadde oljeprisen vært mellom 65 og 70 dollar fatet. Det har vært en dramatisk tilstramming i markedet den siste halvannen måneden. Mens alle aktørene var bearish i begynnelsen av januar, er det nå en erkjennelse av at Opec har lykkes i å stramme til samtidg som skuffelsene utenfor Opec fortsetter i samme tempo som før, sier Munthe-Kaas.

"Tenk på et tall"
- Vil en amerikansk resesjon kunne gi en oljepris ned mot 30 dollar fatet?

- Jeg vil være helt uenig i et slikt anslag. Det vil være litt "tenk på et tall". For hva er riktig pris? Tradisjonelt var det kostnadene ved å produsere et ekstra fat innen ikke-Opec, som for eksempel et fat fra Canada som produseres til 40-45 dollar. Bunnen er der hvor Saudi-Arabia vil ha den, og de vil ha en pris godt over 50 dollar. Dersom prisen skal falle til 40 dollar vil oljeetterspørselen kollapse så totalt at Opec ikke er i stand til å kontrollere prisen lenger, sier Munthe-Kaas.

Olje-eksperten mener de innebygde elementene i markedet vil slå inn lenge før prisen beveger seg ned mot 30-tallet.

- Vi vil få innslag av bargain-hunting og forbrukere vil hedge seg. Kineserne vil øke innkjøpene til sine strategiske lagre. Mange vil se på lavere priser som et gunstig kjøpsnivå. Det er mange mekanismer som vil slå inn.

Aldri si aldri
- Prisene vil bli ansett som gunstige selv om de ligger på et historisk høyt nivå. Men de fundamentale forholdene har forandret seg. Ved 50 dollar vil man få en enrom interesse selv om dette er en pris som tradisjonelt sett er veldig høy, sier Munthe Kaas.

- Så priser på 30-tallet er helt usannsynlig?

- Man skal aldri si aldri. Det er ikke så mange år siden prisene var vesentlig lavere enn i dag. Men vi fortsetter å bruke mer enn det vi finner hvert år, og den generelle tendensen er oppover. Så jeg blir veldig overrasket dersom vi ser priser under 40 dollar i overskuelig fremtid, sier Munthe-Kaas.


http://www.dn.no/energi/article1050203.ece?WT.svl=article_readmore

[Thomas_Andre]

Om Ron Paul vinner valget i 2008 anbefaler jeg på det sterkeste å ikke bruke USD på noen år..
Se Ron Paul sine meninger om the federal reserve.. Vi snakker om en all time high depression da alså
_________________
Mvh,
Thomas A.